Hjemmelaget er best!

Det kan vel gjelde det meste, men denne gangen er det snakk om modelleringsleire eller "PlayDough" som vi kaller det her i huset.

Både barna og jeg er veldig glade i å modellere, skape og være kreative med modelleringsleire og jeg liker spesielt godt PlayDough som er å få kjøpt i butikkene. Det er noe med teksturen i leira. Problemet er at den blir så fort tørr, så etter å ha tilsatt litt ekstra vann i noen runder går den i søpla. Derfor var gleden stor da jeg for noen år siden kom over oppskrift på hjemmelaget PlayDough. Den er minst like god som PlayDough - om ikke bedre.

Det er lenge siden jeg sist laget "PlayDough" da den siste produksjonen holdt i ett år i kjøleskapet! Men i januar kom søsteren min hjem med fantastiske konditorfarger fra Amerika, og nå ville vi lage mange små porsjoner med leire.

Vil du prøve selv? Her er oppskriften:

100 g hvetemel
50 g salt
1ts kremortartari (fås kjøpt på apotek)
1 ss olje
ønsket farge

Alle ingredienser blandes sammen og varmes sakte over komfyren. Når deigen er seig og bare bittelitt klissete tas den ut på benkeplaten og knas. Det hele tar ca 10 minutter!

Kremortartari er viktig fordi det gjør blandingen seig. EN boks er ganske dyrt, men den varer kjempelenge (mye lenger enn best før - datoen på boksen. Leira er ikke farlig å få i munnen. Saltets hensikt i leira er først og fremst å lage vond smak, slik at ikke de små spiser den opp...


Konditorfarger fra Amerika anbefales og står alltid på min ønskeliste når noen er over på de kanter. Blandingene har mye sterkere fargegjengivelse enn det vi er vant til.

Påskeegg

Jeg ble så inspirert av Randis blogg som jeg fant her om dagen og hennes retro-påskeegg at jeg måtte rett i produksjonshallen for å lage mine egne.

Heldigvis var jeg verken tom for stoffrester, knappenåler eller isoporegg, så det gikk i en fei. Riktig koselig ble det - også slipper jeg å blåse ut de evinnelige hønseeggene...

Storebror ville gjerne være med å lage disse eggene, men det ble litt for vanskelig, så han fikk i oppdrag å lage en overraskelse til pappa'n som snart har bursdag - og etter bursdagen kan vi vise og fortelle hva storebror har laget.

Reparasjon og redesign av ulltøy

Denne måneden har jeg vært superinspirert av Nøstebarn sin nye blogg som maner til vøling (=reparasjon) av ulltøy. Parallellt med en rekke gode råd og tips har de utlyst en konkurranse der vøling og redesign av plagg er tema. Dette er mitt bidrag:

Storebror har flere ulltrøyer fra Nøstebarn som jeg digger rått. Dessverre begynner de både å bli noe korte og har begynt å få hull her og der, men de er ikke egentlig slitt. Jeg har lenge ønsket å gjøre noe med ulltrøyene som bare ligger i skapet hans, og nå har fruNelia begynt arbeidet. Det er klart at det hjelper på med at kreativiteten er på full fart tilbake i hode og hjerte etter et utfordrende 2010.

Ulltrøya som det er bilde av lengre ned på siden, har lenge hatt et hull ca midt på magen - og som storebror har elsket å putte fingeren inn i og gjort adskillig større enn det opprinnelig var. Så første mål var å vøle dette; men hvordan?
Jeg valgte tilslutt å finne fram en fillete ullbody fra Lillesøster som jeg klippet opp, og sydde deretter på to sirkler hvitt ulltøy over hullet. Jeg sydde med sik-sak på maskin, deretter broderte jeg med oransje broderigarn. Tanken var å lage en kylling - men Storebror synes det var en kul fantasifugl - så da er det det! Jeg la til bein og nebb, samt en paljett som øye. Nebbet er delvis sydd med sik-saksøm i oransjetråd. Jeg har knapt tatt i en broderinål før, så jeg ble ganske fornøyd. Da fuglen var laget synes jeg det manglet noe, så da ble navnet til Storebror brodert på i samme slengen.

Nye "vrangborder" på bol og ermer ble sydd på med sik-sak i hvitt (jeg er heller ingen kløpper med symaskin og visste ikke helt hvordan jeg skulle få det til siden jeg måtte falle stoffresten jeg sydde på.)- Jeg synes resultatet ble ok, hvit, synlig sik-sak - med svært lite mellomrom gav illusjoner om en applikasjon. Det brune plysjstoffet er også hentet fra et av Lillesøsters plagg - nemlig julens pepperkakekjole som var blitt for liten.

Alt i alt - nybegynner som jeg er - jeg er ganske fornøyd og Storebror har den på og synes den er kjempekul. Hans dom lyder: Nå kan jeg gå med ull, Mamma - denne er jo kul!